Funkisperlen ligger på nordsiden av Suldalsvatnet, og ble bygget som funksjonærmesse for Norsk Hydro sine ansatte i forbindelse med vannkraftutbyggingen Røldal-Suldal Kraft i 1965. De lokale kaller hotellet bare for «messo», og av Morgenbladet ble det i 2007 kåret til et av de 12 viktigste byggverkene i Norge.
Etter en lang kjøretur fra Oslo over Haukelifjell, er vi fremme. Det tar cirka 5 timer å kjøre fra Oslo til Suldal.
– For en utsikt! Vi blir grepet av både naturen og arkitekturen i det samme vi åpner døren. Verten forteller oss at arkitekten Grung sa «du må først gå inn – for å gå ut,» om Energihotellet. Det stemmer at vi får følelsen av å være ute selvom vi er inne på hotellet.
Vi synker ned i de lekre og originale skinnstolene fra den norske møbeldesigneren Sven Ivar Dysthe. Her blir vi sittende litt, og bare beundre hele stedet med de rene linjene i naturmatrialene tre, betong og glass.
Herlige, rause buketter med markblomster på bordet gjør at vi føler oss velkomne.
Det viser seg at Geir Grung ikke bare tegnet hotellet, men også hele samfunnet rundt kraftanlegget. Det var utrolig flott å kjøre forbi bolighusene rett før vi nådde hotellet, som en liten forsmak på hva som var i vente. Det gir stedet en helhet som er ganske sjelden å se i Norge.
Og i restauranten finnes en gullpeis! Ja, helt sant! Jeg ble stående og måpe da jeg fikk høre at den er belagt med ekte bladgull.
Vi får velge mellom historiske rom i hovedhuset, eller værelsene i nybygget. Det er vanskelig å velge. «Her finnes ingen A eller B-rom blant nytt og gammelt», forklarer resepsjonisten. «I nybygget har vi fulgt Grungs linje med fokus på minimalistisk design, og at utsikten spiller hovedrollen».
Vi tar en titt opp trappen i nybygget også. Det er tegnet av Geir Grungs datter, Tai Grung, og hennes arkitektkontor Lie Øyen.
Wow! Dette var en imponerende inngang, som gir en følelse av å entre bygningen på rød løper. Hele tilbygget åpnet nylig, og er basert på originale skisser fra Geir Grung.
Nå skjønner vi hvorfor arkitekten sa at det ikke var nødvendig med kunst på veggene. Utsikten ER maleriet!
Også her er rommene i minimalistisk stil.
Vi bestemmer oss for et rom i nybygget. Kanskje det delikate, turkise badet med de økologiske toalettartiklene avgjorde valget?
Første etasje i nybygget har gylne messingplater som dekor. De ligner på «gullplater», og har en smart løsning foran vinduene med perforering. Fremmede kan da ikke se inn, men du som er på innsiden kan likevel se ut.
Etter et besøk på Energihotellet har jeg fått et nytt og mer positivt syn på betong. I dette handicaprommet, i første etasje av nybygget, ser vi betongen polert og lekker på gulvet. Ute, og i taket inne, er den røff og ubehandlet.
Ned denne elegante trappen i hovedbygget er vertskapet godt i gang med etablering av et lite Geir Grung-museum og bibliotek. Spennende!
Et besøk i kraftverket fikk vi også tid til. Portalbygget, eller «ufoen» som det kalles, er av like imponerende arkitektur som hotellet.
Med hjelm og refleksvest bærer det 500 meter inn i fjellet.
Inni kraftstasjonen har Grung brukt farger bevisst som et funksjonelt verktøy. I de grønne rørene går det vann.
I turbinhallen er det rød, oransje, gule og grønne farger på produksjonsutstyret, alt etter funksjon.
Vel ute igjen av fjellet må vi innom det stilige, sirkelrunde kontrollrommet. Alle i omvisningsgruppen er enige om at det må spilles inn en James Bond-film her, med en slem skurk foran disse skjermene.
Rommet er ikke lenger i vanlig bruk, fordi kraftverket blir fjernstyrt fra Rjukan. Så vi fikk lov til å trykke på knapper og titte rundt. Hotellet bruker det til konferanserom. Det hadde vært noe det!
Tilbake i hotellet gleder vi oss til 3-retters middag med råvarer fra distriktet. Laks fra Hjelmeland, hjort fra Suldal og geitost fra Røldal står på menyen.
Takk for et fint opphold med verdifullt innblikk i norsk industrihistorie og arkitektur.
Kunne du tenke deg et opphold på historisk designhotell? Bestill overnatting på Energihotellet i Suldal her!
