Den fasjonable og ærverdige villaen er tegnet av arkitekt Thorvald Astrup, og ligger vakkert til i en park i utkanten av Rjukan sentrum.
Det er ekstra spennende å komme inn døren her, fordi huset har vært lukket for allmennheten helt frem til i fjor. Da solgte Hydro det til en privatperson, som nå har åpnet hotell.
Bare Hydros ansatte, og spesielt inviterte gjester, har bodd her tidligere. Inkludert de kongelige, både fra Norge og Danmark. Kanskje har du sett huset som direktørbolig i TV-serien «Kampen om tungtvannet» på NRK?
To kastanjetrær ønsker oss velkommen ved inngangen. Detaljene er på plass allerede her.
Inne blir vi fort opptatt av å kikke på interiøret. Blant annet en imponerende klebersteinspeis ved inngangen til den ene stuen.
Den herskapelige villaen har påkostede møbler, og det knirker sjarmerende i parketten.
Biedermeier-sofaen er trukket med stoff av ekte hestehår.
Det er et historisk sus over hele villaen, og spesielt i denne stuen. Her, foran peisen, har det sikkert blitt drukket cognac og signert avtaler.
De store vinduene slipper inn masse lys i stuene.
Det ble ikke spart på noe da Rjukan Admini ble bygget. Noen av møblene er spesialtegnet til huset.
For Norsk Hydro og Sam Eyde var det viktig å ha representative og flotte bygg i nærheten av industrianleggene. På den måten ønsket de å påvirke de utenlandske investorene i positiv retning, slik at det skulle bli lettere å få finansiering.
– Foran huset står to flaggstenger. Og på loftet ligger det flagg fra alle verdens land, forteller styreren. En stang var til det norske flagget, og en til gjestens flagg. Det forteller litt om hvor internasjonale gjestene var, og hvor viktige de var for Hydro.
Men hvordan er soverommene? Vi er spente på å se, og tar trappen opp.
Sam Eyde-suiten har flere rom, og det går i delikat gult og hvitt.
Et lyst og flott rom med behagelig sittegruppe. Her trives vi!
Et lite glimt inn til de andre rommene får vi også.
Blant de 15 rommene som finnes i huset er enkeltværelsene like staselige som de doble.
Til og med badene har kvalitet over seg, og imponerer fordi de både er lyse og store.
Prinsesse Märtha-suiten går i rosatoner, og har en liten trapp opp til badet.
Her kan gjestene slappe av og nyte utsikten fra flere sider, fordi det er et hjørnerom.
Oppdekking er et kapittel for seg. Det eldre, spesiallagde serviset med gullkant og monogram er beholdt.
Flott at de gamle vinglassene også brukes, selv om det bare er noen få igjen.
Bestikket med monogram er det historisk sus over.
Frokosten får vi servert i spisesalen. Den er like flott og herskapelig som huset, med hjemmelagde croissanter, wienerbrød, leverpostei og syltetøy. Det kan vi like!
Før avreise nyter vi en kaffekopp i solen på terrassen, og planlegger dagens utflukt.
Turen går til Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork. Her lærer vi om om den kjente sabotasjeaksjonen under 2.verdenskrig. I tillegg får vi en gjennomgang av industriutviklingen på Rjukan som til slutt ga byen en plass på UNESCOs verdensarv-liste. Spennende!
Gaustadtoppen troner i det fjerne når vi kjører hjemover. Tur opp dit får bli neste gang. Takk for oss!
