Duften av frisk, salt sjø er det første som møter oss på Svinøya, det lille fiskeværet som ligger en kort spasertur fra Svolvær sentrum.
Her har familien Berg drevet fiskemottak, krambod og gjestgiveri i snart 200 år. Etterkommerne er fortsatt eiere av hotellet.
Resepsjonen ligger i den gamle krambua fra 1828, i den eldste bygningen i Svolvær.
For et herlig syn som møter oss når vi åpner døra! Her er det lett å bli nostalgisk. Krambua er bevart nøyaktig slik butikken var på 1800-tallet. Med autentisk butikkinnredning, kasseapparat, vekt, kaffekverner og mye mer.
Vi får nøkkelen til rorbua vår, som ligger idyllisk til ytterst på brygga.
Og vi klager ikke på utsikten!
Rorbu nr. 22 er en restaurert original rorbu fra slutten av 1800-tallet. Soverommet har deilig seng og nytt panel på veggene.
I stua er tømmerveggene originale. De bringer tankene tilbake til tiden da robåter og seil var eneste redskap for lofotfiskerne som bodde her.
Svinøya er fremdeles et levende fiskevær, og tørrfisken henger på hjeller fra februar til midten av juni. Da sorteres den i over 20 kvaliteter, og eksporteres til Italia.
Fisketur neste! Vi hopper i varmedressen, og får utdelt fiskestang og sluk som er dobbelt så stor som det jeg er vant til.
På vei ut på havet passerer vi Svinøyas nyere robuer. Vi vinker til gutta som fisker direkte fra sin egen brygge. Stas!
Også fiskerkona av Per Ung vinker når vi passerer henne i Svolvær havn.
Og fangst ble det! Skrei på nærmere 9 kg. Litt stolt, ja!
Her er beviset! Fiskeren Nigel har bodd her i 20 år, og han kan ikke huske å ha kommet hjem noen gang uten fangst.
Vel tilbake på land er det tid for en fiskeværsvandring. Vi følger en historieforteller som levende beretter om hvordan livet var her på 1800-tallet under lofotfisket. Da var det opptil 30 000 fiskere fra hele landet her, i hektiske vintermåneder.
Spennende er det å avslutte rundturen i museet til kunstmaleren Gunnar Berg. Han er en av landets mest kjente nordlandsmalere, og var sønnen til væreier Berg. Dette er hovedverket hans, Trollfjordslaget fra 1890. Kunsteren døde i 1893 av kreft, bare 30 år gammel. Han er gravlagt på familiegravstedet på Svinøya, hvor du også kan se en byste av ham.
Nå er det tid for mat! Hotellets restaurant heter Børsen spiseri, og ligger i samme bygg som krambua, fra 1823.
Her er det lun og hyggelig stemning med lav takhøyde og fint, originalt plankegulv. En svak tjæreduft gir et ekstra maritimt preg.
Forretten er en deilig smak av Lofoten med speket hvalkjøtt, tørrfisk brandade, lofotlam, laksekrem og økologisk geitost fra Aaland gård.
Som hovedrett måtte det bli tørrfisk royale! Nydelig dampet tørrfiskfilet med gulrotstuing, eggesmør, potet og toppet med serranoskinke.
Sitrusostekake med rødvinsmarinerte bær avsluttet måltidet. Det smakte herlig.
På yttersiden av Lofoten, på Gimsøy, besøkte vi Hov hestegård, og fikk vi en flott ridetur på en av Lofotens vakre strender.
Her ligger også en av Norges mest spektakulære golfbaner med mulighet for å spille golf i midnattsol om sommeren.
Tekst og foto: Cecilie Moestue